God bedring! Fra kirkegårdsjord til tarzanfabrikk (Utstilling ved Telemark Museum i anledning helsejubileet 2003)

 

Sykdomsforebyggelse

gjennom tidene

Utstillingen viser ulike måter som menneskene har

brukt for å beskytte seg mot sykdom og skaffe seg

god helse gjennom tidene – fra folkelige

trosforestillinger til vitenskapsbasert kunnskap.

Fra kirkegårdsjord til tarzanfabrikk 

Sykdomsforebyggelse gjennom tidene

Utstilling i anledning helsejubileet på Telemark Museum, Skien.

Telemark Museum markerer helsejubileet 2003 med utstillingen ”God bedring. Fra kirkegårdsjord til tarzanfabrikk”. Utstillingen fokuserer i første rekke på forebyggende helsearbeid og de ulike måter som menneskene har beskyttet seg mot sykdom og søkt å skaffe seg god helse på gjennom tidene. Utstillingen spenner over et stort spekter – fra folkelige trosforestillinger til vitenskapsbasert kunnskap.

Utstillingen viser bl.a. hvordan religiøse med kirkelige gjenstander ble brukt av folk til å beskytte seg mot sykdom, som salmebok i vogga og å bære kirkegårdsjord på kroppen. Av mer vitenskapsbaserte ting er sammenhengen mellom kosthold og helse. Etter annen verdenskrig ble ost og helmelk betegnet som ”sikringskost”, og vitaminer ble tilsatt i mange slags matvarer. I 1990-årene har fokus flyttet seg over på frukt og grønt med ”5 om dagen"”og på Omega 3. Ulike remedier har dessuten dukket opp fra folkedypet, som askeavkoket, som gikk som en farsott over landet i 1970-årene og som også ble gjenstand for vitenskapsbasert forkning, men uten at det kunne påvises at det hadde effekt som legemiddel.

Hva man skal drive med av fysisk aktivitet er et annet område innenfor forebyggende helsevern som det også har det vært mange meninger om gjennom årene. På 1800-tallet var den militære linjegymnastikken en utbredt mosjonsform. Mange former for treningsapparater har sett dagens lys, som kroppsvugge og kroppsrulle. I 1970-, 80- og 90-årene var joggebølgen på sitt høyeste før den avtok mot slutten av 1990-årene og ble avløst av stavgang og treningsstudioer. På 1800-tallet ble man også klar over hygienens betydning for forebyggelse av sykdommer. Også innenfor hygienens område har mange patenter sett dagens lys, som bølgebadekaret der en lå og vugget frem og tilbake som i en gyngestol mens vannet skvulpet over en eller de ulike måter å ta dampbad på. Folkebadbevegelsen med offentlige bad i by og bygd var viktig innenfor hygiene før bad i hjemmene ble vanlig.

Utstillingen viser ellers det lokale sykehusvesenets fremvekst og presenterer de frivillige organisasjoner som har arbeidet innenfor dette området.

Utstillingen er laget av:

Konservator Tor Kjetil Gardåsen, Telemark Museum.

Seniorrådgiver Arne-Birger Knapskog, Sosial- og helsedirektoratet.

Utstillingskonsulent Bjørn Helgedagsrud, Telemark Museum.

 

Sykdomsforebyggende magiske midler

I gammel tid trodde folk at sykdom skyldtes overnaturlige årsaker. Selv i vår tid kan vi utføre gamle ritualer, som å banke i bordet for å unngå ulykke, unngå tallet 13, ikke gå under en stige eller snu når vi møter en sort katt. Også i dag er overtroen blandet med det rasjonelle.

Gudsord som beskyttelse

Gudsord eller religiøse gjenstander ble brukt som beskyttelse mot sykdommer. Særlig kraftig virket gudsordet dersom det var nedskrevet på papir. Blad fra bibel eller salmebok ble derfor ofte båret på kroppen.

Salmebok i vogga

Salmebok kunne legges i vogga for å beskytte det nyfødte barnet.

Magiske formularer brukt mot sykdom

Magiske formularer og gudsord kunne leses som vern mot sykelighet. ”I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn” samt ”Fadervår” var alminnelige avsluttende ord i trolldomsformlene. At Jomfru Maria var med i en del slike, viser at de skriver seg fra katolsk tid.

Kalk fra kirkevegger

Kirken og kirkegården ble ansett som hellig og viet område. Derfor hadde slike steder magiske og helbredende egenskaper. Kalk skrapet fra kirkeveggen kunne brukes som ingrediens i medisin.

Bly fra kirkevinduer

Bly fra kirkevinduer eller fra taket ble ansett å ha magisk virkning. Samtidig ble det sett på som risikabelt å ta noe fra en kirke.

Kirkegårdsjord

Jord fra kirkegården var tilgjengelig for alle. Det var alminnelig forestilling at den som bar kirkegårdsjord på seg ikke kunne rammes av noe ondt. Jorden hadde en sentral plass i trosforestillinger, den var ett av de fire grunnelementene som man siden antikken hadde trodd var bestemmende for den enkeltes helse. Man mente at jorden kunne trekke til seg plager og sykdommer. Når man tok kirkegårdsjord, måtte man passe på å legge noe igjen på stedet, f. Eks. mynter, ellers ville de døde hevne seg. Man kunne også ta jord fra et annet sted, f. eks. fra sydsiden av et nordfelt tre.

Amuletter

Amuletter er trolig det eldste trolldomsmiddelet vi kjenner. Maskoter har den samme funksjonen. Disse bærer en på seg som vern mot trolldom, ulykker og sykdom.

Himmelbrev

Himmelbrev var brev som skulle være falt ned fra himmelen med leveregler. Teksten skulle beskytte eieren mot all slags sykdom og ulykker.

Kors

Kors skulle helst være laget av metall. Da ga også metallet beskyttelse i tillegg. Dessuten kunne en korse seg. Det skulle alltid gjøres med høyre hånd.

Øreringer

Øreringer var amuletter som skulle beskytte voksne og barn mot sykdom, især pest. Bildet viser kong Christian IV (1588-1648) med ørering med perle.

Metaller

Metaller var beskyttende i folketroen. Særlig gjaldt dette sølvet. Sølvmynt på sår skulle stanse blødning. Også stålet ble tillagt beskyttende virkning.

Ild og røyk

Ilden var ett av de viktigste midler mot onde makter. Ilden kunne stanse sykdommer. Under epedemier var det vanlig å ha med seg fakkel for å rense luften, som man trodde var årsaken til smitten. St. Hansbålet er opprinnelig en beskyttelse mot onde makter. Ilden skulle helst være tent ved å gni to trestykker mot hverandre.

Salt

Demonene avskydde salt. Å bli tilbudt salt og brød er en gammel hilsingsskikk i mange land, en opprinnelig magisk handling som skal beskytte gjestene mot ulykke.

Landfysikus Hans Munk

(1770-1848)

kom til Skien i 1817. Han var sterkt engasjert

innenfor medisinen, skrev en rekke artikler og

arbeidet medbekjempelse av radesyke. Han skal

ha foretatt den første koppevaksinasjon i Norge.

Da han døde, arrangerte Skien kommune en

storstilt begravelse for ham med taler og

æresportal og ”Borgerkrandsen” på kisten.

Badeinnretninger i Skien

Folk hadde få muligheter til kroppsvask og

renhold. Ett av de første offentlige badene i

Skien var Brattalid Badeindretning, som byens

leger anbefalte folk å bruke.

Porsgrunds Folkebad

Porsgrunds Folkebad i Skolegaten ble finansiert av

Porsgrunds Brændevinssamlag. Badet tilbød

dampbad, karbad og badstuebad til 10 øre.

Skolebarn kunne få gratis bad til bestemte tider.

Miljørettet helsevern

Sunnhetskommisjonen, det senere helseråd, tok seg

av en rekke tiltak som hadde med hygiene å gjøre:

drikkevann, håndtering av avfall, bortleding av

vann m.v. Byens lege var medlem av sunnhets-

kommisjonen, og mange av legene gikk i spissen

for omfattende tiltak på det hygieniske område.

Radesygehuset på Osebakken

På 17- og 1800-tallet var radesyken utbredt over

hele Telemark. Det første sykehus for å helbrede

bl.a. radesygen ble bygd på Osebakken i 1774.

I dette sykehuset ble det frem til 1817 behandlet 2662 radesyke.

Sopedregger og kastedregg for sokning etter druknede personer

Dregger brukt av Porsgrunn Røde Kors ved sokning etter druknede personer.

Sopedreggen er laget av flatjern. En kom ned på

10-15 meters dyp med denne. Den begynte da å

gå fra side til side. Flatjernet gjorde at den gikk slik,

og en fikk med seg et større område. Den andre

dreggen av rettjern gikk bare rett frem. Røde Kors

utviklet disse dreggene. I Porsgrunn hadde Røde Kors

mange folk på Hydro som laget dem der.

Ved sokning brukte en alltid pram. En skulle ro

sakte og følge strømmen nedover. En tok utgangspunkt

i der vedkommende hadde gått ut, regnet dager og

startet så sokning på et beregnet punkt lenger nede

i elva. Hjelpekorpset hadde laget et eget kart over strømforholdene i elva. Dreggene ble erstattet av

froskemenn omkring 1953.

(Opplysninger fra Ragnar Flåtsund, Porsgrunn Røde Kors Hjelpekorps)

Humanitære organisasjoner

Norske Kvinners Sanitetsforening ble stiftet i 1896.

Foreningen var stiftet under en spent situasjon med

Sverige med ønske om å gjøre en innsats for militærvesenet.

Skien fikk sin sanitetsforening i 1902. Blant formålene

var bekjempelse av tuberkulosen, arbeide for å utdanne sykepleiere og samle sykemateriell som kunne utlånes til ubemidlede syke. I Skien sto foreningen bl.a. bak

reisingen av Høgås sanatorium i Gjerpen.

Mye av Sanitetsforeningens arbeid har vært drevet

som forebyggende helsearbeid. I 1922 opprettet

sanitetskvinnene i Skien en hjelpestasjon i byen

og ansatte en helsesøster som kunne drive

forebyggende arbeid.

Oslobespisningen fra 15. oktober til 15. desember 1945

omfattet utdeling av suppe – i alt 241 495 liter.

Kragerø Sanitetsforenings tannklinikk, åpnet 1932.

Den lå i øverste etasje på folkeskolen og var åpen to timer

hver dag.

Helsestasjonsarbeidet – en av sanitetskvinnenes

klassiske arbeidsområder. Den første spedbarnklinikk

kom i Oslo i 1914.

Arbeid for eldre kom på sanitetskvinnenes handlingsplan i 1951.

Bilder fra Ove Bjarnar: veiviser til velferdssamfunnet. Norske kvinners sanitetsforening 1946-1996.

Røde Kors

I Skien og Porsgrunn ble Røde Kors startet i 1940-årene. Formålet med hjelpekorpset var å hjelpe ”Når som helst,

hvor som helst og hvem som helst”. Dette innebar bl.a. førstehjelp ved ulykker, natukatastrofer, leteaksjoner

og nødsituasjoner.

Spyttebak

Folk tygde skråtobakk, og med dette kom

behovet for å spytte. Ofte spyttet man bare

på gulv eller gate. Spyttebaken var et

fremskritt i så måte. Var det en slik i

nærheten, kunne en sette opp plakat

med ”Spyt ikke paa Gulvet”.

Vannforsyning

De første vannverkene i byene ble anlagt mer

av hensyn til brannslokking enn til befolkningens

behov for drikkevann. Skien fikk sitt første

vannverk ved Ulvsvann i 1862. Før det kom

ble vann hentet i brønner eller oller i byen.

Disse kunne være forurenset av tilsig.

Også fra Hjellevannet ble det hentet vann.

Fjøs og utedoer i byområdet

De gamle byene besto av gårder med fjøs,

staller og grisehus. Mye av forurensingen

fra disse rant ned i Lortebekk, som gikk gjennom byen.

Armdampbad

Armbdampbadet skulle brukes mot smerter i armer og skuldre. ”Man stikker Armene ind i en hertil konstrueret kasse. Patienten sitter paa en Stol, dampen ledes ind i Kassen ved Hjælp af et Damprør.” Fra Bilz: Den nye Naturlægemetode 1906.

Karbad og elektrisk bad

”Naar man vil udøve en fornuftig Sundhedspleje,

er det ubetinget nødvendigt at bade regelmæssigt;

ethvert Menneske, der saa vidt mulig vil beskytte

sig imod Sygdom, bør i det mindste tage 1 til 2

saadanne Karbade ugentlig.” Elektrisk strøm

ble ansett som smertestillende. Det ble advart

mot for sterke strømmer og å la seg behandle

av ukyndige. Fra Bilz: Den nye Naturlægemetode 1906.

Badekar fra Sandefjord Bad

Henrik Ibsen lå flere somrer omkring 1900 ved

Sandefjord Bad. Kanskje har han sittet i dette

badekaret.

Badekaret er utlånt fra Sandefjordsmuseene.

Bølgebadekar

I et bølgebadekar kunne en ta et fullstendig bad

med bare lite vann. Samtidig fikk en de samme

virkninger som ved et sjøbad med bølger, hevdet

fabrikanten. Fra Bilz: Den nye Naturlægemetode 1906.

Dampkassebad

Under dampbadet skulle pasienten jevnlig ha

kaldt vann å drikke. Dampkassebad ble oppgitt

å være forfriskende, styrkenede og foryngende.

Fra Bilz: Den nye Naturlægemetode 1906.

Sollys

• fra forebyggende og helbredende til helseskadelig

og risikofylt. Solskinn ble på 1800-tallet betraktet

som helbredende og sykdomsforebyggende.

På Kysthospitalet i Stavern (opprettet i 1892) fikk

pasientene solbehandling i senger utendørs.

Sollyset ble brukt bl.a. for å kurere tuberkulose.

Høyfjellssoler ga kunstig sollys og skulle tilføre

D-vitaminer i den mørke årstid. Gjennom dette

skulle menneskene gjøres mer motstandsdyktige

mot enkelte sykdommer.

I lys av nyere kunnskap fremstår soling som en

helserisiko. Dagens helseinformasjon søker å få

folk til å utsette seg for minst mulig sol.

Foto fra Kysthospitalet: Sandefjordsmuseene.